Elise Cecilie

www.vetstudentmamma.blogg.no

Nå begynner alvoret!

Etter en veldig lærerik og spennende dag på jobb i går (fikk prøve meg på tannrens alene for første gang :D), er det i dag klart for å starte på hardkjøret opp mot eksamen i desember. Det betyr at all tid minsten ikke krever full oppmerksomhet blir lesetid for min del. Blir nok litt amputert neste uke siden jeg da skal være alene med begge barna, men da blir det kvelden som blir mest lesetid. 

Det er tøft å være student og ha små barn. Enkelte mener at man skal lese hele dagen når man studerer, eller kjøre fulle "arbeidsdager" fra 8-16 med skolearbeid. Dette er noe man ikke klarer med en baby på 4 mnd. Før jeg ble gravid var skoledagen og lesingen satt til å være på hverdager mellom 9-15, og hadde oppdeling av lesinga på flg måte: Lese 50 min, pause 10 min, lese 50 min, pause 30 min osv. Noen ganger lengre leseintervaller også, fordi jeg ikke ville gå fra før jeg var ferdig med det jeg drev med.

På veterinærstudiet er det SYKT mye lesing, SAMTIDIG som det er mye forelesninger og obligatoriske kurs. Ett av de første fagene man er gjennom er cellebiologi, og i bare det ene faget hadde vi 4 ulike lærebøker. Det samme i Anatomi og fysiologi, og i Allmenn sykdomslære. Mye av grunnen er nok at det ikke er laget lærebøker direkte knyttet til veterinærstudiet i Norge, noe som resulterer i at man bruker engelske lærebøker hvor noe er skrevet om i én bok, og noe i en annen.

Veterinærstudiet er bygd opp på den måten at man starter med det minste først, type oppbygging av celler i kroppen, genetikken med arv, og går etter hvert over til å sette disse tingene i system. Dette gjør at man i første halvdel av studiet knapt nok rører et levende dyr. Man driver med disseksjoner, ser på enkeltorganer, ulike arter osv. I anatomi&fysiologi hadde vi disseksjon av hund, av drøvtygger, av fugl, av hestebein og hestehode, i tillegg til at vi så nøye på en del av organene i kroppen (tarmsystem, lunger, lever, hjertet, kjønnsorganer). Dette i tillegg til full gjennomgang av alle kroppens muskler, skjelettet, nerver og blod- og lymfeårer.

Dette studiet er regnet som ett av de aller vanskeligste studiene i landet (sammen med medisin og psykologi), og det er kamp om studieplassene. Det er ca 70 plasser, og har de siste årene vært flere hundre søkere. Det virker som om det er mange som faktisk ikke vet at veterinærstudiet er mer eller mindre det samme som medisin, så studietiden er normert til 5,5-6 år, i tillegg til at man skal kunne mye mer anatomi. Mens man på medisinstudiet skal kunne anatomien til mennesket, ja, så skal vi kunne anatomien til gnagere, kaniner, katter, hunder, griser, sauer, geiter, kyr, hester, fugler, og det er sikkert noe jeg har glemt i farten. Vi skal ha oversikt over sykdommer som alle disse kan få, for alle får ikke de samme tingene, vi skal kunne ernæringen til dem osv. Noen ganger skjønner jeg ikke hvordan vi kan være alt ila studietiden, hvordan 6 år kan være nok!?

Og så kommer da jeg her og skal gjennomføre alt dette, og i tillegg ha to barn jeg har ansvar for. Jeg kan ikke være bare student gjennom dagen, jeg er tross alt også mamma. Tiden strekker ikke helt til, og jeg blir dermed sittende her med følelse av at alt jeg gjør blir litt halvhjertet både ifht skolearbeidet, og overfor barna. Merker jo også at jeg hele tiden prioriterer barna foran studiet og skolearbeid, noe som nå må endres litt på. Jeg må lære meg å prioritere begge deler likt, men på ulike tider av dagen. Håper å komme opp med en løsning på dette snart, for nå er det snart eksamenstid!

Hva er planene dine for dagen? || Har du studert med små barn?











#mamma #mammablogg #blogg #student #studentmamma #veterinærstudiet #veterinær #dyr #eksamen #lesing #hverdag #livet #barn #baby #stress #blogglisten #bloggmag 

Følg drømmen, du kommer ikke til å angre :)

Jeg er i dag 29 år gammel, har to små barn og er student på veterinærhøgskolen i Oslo. Mange tenker kanskje at jeg begynner å bli litt gammel for å være student, og på sett og vis er jeg det. Det er mange årsaker til at det har blitt slik, og starter med at jeg på ungdomsskolen ble veldig skolelei. Dette resulterte i at jeg etter hvert droppa ut av skolen, og ikke fullførte videregående når jeg skulle. Jeg bodde hjemme, hang sammen med venner, og tok en eksamen her og der.

I 2007 møtte jeg samboeren min Marcus. Dette fikk meg til å åpne øynene, og til å ville mer med livet mitt enn å bare sitte på pikerommet hos faren min. Ved godt mot søkte jeg meg inn på Bjørknes Privatskole i Oslo, og flyttet nedover til skolestart. Det var utrolig ålreit å endelig begynne på skolen igjen, og resultatene jeg fikk var veldig bra. Dette gjorde at jeg fullførte vgs på Bjørknes, og fikk meg et vitnemål. Da jeg startet på Bjørknes var i utgangspunktet tanken å starte på informatikk-studiet, men når resultatene ble så gode som de ble kom barndomsdrømmen opp igjen i tankene mine. Jeg ville bli veterinær :)

Jeg tok ett år på Blindern hvor jeg studerte realfag, og når jeg fant ut at jeg var blitt gravid i 2011 brukte jeg det året på å forbedre et par eksamener, og å lese enkeltfag på universitetet. Jeg tok også ett år på jussen ved UiO før jeg startet på veterinærhøgskolen høsten 2013. Det å endelig være det var en fantastisk følelse, for det var noe jeg alltid har hatt lyst til, og det var noe jeg hadde jobbet hardt for. Jeg var rett og slett stolt av meg selv. 

Helt ærlig må jeg jo si at jeg vurderte å bli på jussen da jeg hadde startet der, mye fordi man innen det yrket har mulighet til å tjene masse penger om man får gode karakterer. Husker at jeg og samboer snakket om nettopp dette, og vi kom frem til at jeg skulle velge av interesse, ikke penger. Er så utrolig glad for at samboer har støttet meg i dette, og at nærmeste familie virkelig har skjønt hvor mye dette har betydd for meg. Jeg hadde ikke klart dette uten all hjelpen jeg har fått fra pappa f.eks :) Er også utrolig glad for at de ikke har stilt spm ved valgene mine, men skjønt at dette er opp til meg :)

Selv om teorien på veterinærhøgsskolen er tung og til tider nokså kjedelig, er det helt klart verdt det. Pga jobben jeg fikk på klinikk i fjor ser jeg hva som venter i andre enden, og det er en fantastisk bra motivasjon! 

Mener jeg var 4 år gammel første gangen jeg fortalte familien at jeg skulle bli veterinær når jeg ble stor. Jeg har alltid hatt dyr rundt meg, både hjemme og på gården til oldeforeldrene mine, så interessen vokste bare med årene. I en alder av 17 år gikk endelig pappa med på at jeg skulle på at jeg skulle på min egen katt, og etter dette har jeg hatt katter. Pr i dag har vi to herlige Maine Coon-gutter, og dyr kommer alltid til å være en stor del av livet.

Jeg vet med sikkerhet at jeg skal oppfordre barna mine til å følge drømmene sine. Ikke bare tenke på hva alle andre forventer av dem. Vil jo selvfølgelig at de skal fullføre skolen når de skal, men valgene av yrkesretning osv er helt opp til dem. Er veldig spent på hva de blir når de blir store. 3-åringen har det nå for seg at hun skal bli astronaut når hun blir stor, så det kan jo virkelig bli spennende :)

Så, det jeg vil si til alle sammen. Følg drømmene dine, gjør det du føler er riktig! Kan virkelig love at det er verdt det, og at det blir mye lettere å komme seg gjennom ting :) Veterinærstudiet er tross alt 6 år, så er en stund igjen, og med to små som er med på lasset lærer man faktisk nye ting om seg selv (og hva man får til) hver eneste dag!













#mammablogg #mamma #student #studier #barn #familie #dyr #katt #MaineCoon #drøm #livet

Studentliv som mamma = lesing når man kan!

Det er ikke til å stikke under en stol at det til tider er tøft å studere når man har to barn under 4 år! Uansett hvordan man disponerer tiden sitter man på en eller annen måte igjen med dårlig samvittighet. Enten fordi du ikke har lest nok, eller fordi du synes du skulle brukt mer tid på barna. Og etter ungene har lagt seg skulle man gjerne brukt litt tid sammen med kjæresten også. Når man i tillegg jobber 1-2 dager i uka er det ikke lett å finne ut hvor man får tid til lesing!

Vel, man lærer seg etter hvert at man må lese når man kan. På dagtid får jeg lest når eldste er i bhg, og minstemann sover, og på kveldstid får jeg lest og jobbet litt på kontoret, eller i sofaen på stua. I kveld er det sofaen på stua som gjelder. Har vært i foreldremøte i bhg, og var ikke hjemme før nærmere 20.45 i kveld. Det blir litt i seneste laget for å sette seg ned i dyp konsentrasjon. Har likevel fått jobbet meg gjennom et par læremål :)

Veterinærstudiet er heller ikke kjent for lite jobbing og lesing, så jeg har ikke akkurat valgt enkelt når det kommer til studiehverdagen. Heldigvis stiller samboer opp slik at jeg får gjort så mye som mulig, så det skal nok gå bra :) Er veldig glad for å ha en jobb på klinikk ved siden av studiene, for de første årene på studiet er kun teori. Har ila de to førte årene vært i nærkontakt med dyr på skolen 2 ganger. Ene gangen var i praktisk anatomi av hund, og den andre gangen var palpering av hest (dvs kjenne på utsiden på kroppen for å finne senefester, kjennetegn på knokler osv). Ser frem til 4.året på studiet, for da vil man begynne å være mye mer i nærkontakt med dyr. Godt å ha noe å se frem til, for teorien kan faktisk bli temmelig tørr og tung til tider.

Inntil videre får jeg kose meg med kattene vi har hjemme, og dyrene jeg møter på klinikken :) 

Bildene viser litt hvordan kvelden har vært, og så la jeg ved et par fra lesing på dagtid :)











#mammablogg #mamma #student #studentmamma #baby #barn #veterinær

EliseCecilie

Jeg blogger om livet som veterinærstudent og tobarnsmor. I tillegg jobber jeg på veterinærklinikk, har en fantastisk samboer, og driver og bygger drømmehuset. :) Du kan følge meg her, på facebook hvor jeg legger ut oppdateringer, og på instagram hvor jeg legger ut bilder fra hverdagen vår, eller på Snapchat ( Elise :) ). Brukernavn på Instagram er elisececilie. Kan kontaktes på: vetstudentmamma@gmail.com

Instagram
Follow

Kontakt meg

vetstudentmamma@gmail.com

Følg meg og bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits