Elise Cecilie

www.vetstudentmamma.blogg.no

Jeg er ingen dårlig mor selv om barna mine går i barnehagen!

"Når skal barnet ditt begynne i barnehagen?"

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått dette spørsmålet, ja til og med fra helt fremmede mennesker. Det virker nesten som det er en menneskerett å vite når andres barn skal begynne i barnehagen, og de som spør kan ofte plasseres i 3 ulike kategorier, de som bare lurer fordi det kommer naturlig opp i en samtale, de som spør for å rettferdiggjøre at sitt eget barn har begynt tidlig i barnehagen, eller de som spør for sjekke at du ikke er av de som lar barnet sitt starte tidlig.

Det er ikke sjeldent at vi kommer i snakk med folk på toget på tur til og fra barnehagen, for barn har en slik effekt på folk. Man begynner å snakke med hverandre. Senest i dag tidlig begynte en dame å snakke med oss siden Dexter satt og flørtet med henne, og etter Maxine hadde fortalt at vi var på tur til barnehagen snur hun seg til minsten og sier: "Men du skal vel ikke i barnehage enda vel?". Maxine reagerer jo på dette, og forteller at lillebror han er med i barnehagen hennes han. Så kommer jo da spørsmålet til meg om hvor gammel han er, "Er han ett år gammel?" Jeg smiler og svarer ærlig på at han er snart 10 mnd, og at han har startet opp nå i april. Så ser hun på meg nærmest i vanntro, og svarer: "Jaha ja... Må man så må man, men det er jo ikke sånn man gjør!" Hva i alle dager er det for en oppførsel? Hvem er hun til å fortelle meg om hva man gjør og ikke?

Men, hva er egentlig tidlig, og hva er FOR tidlig for å starte i barnehagen?

Alle barn i landet vårt har krav om plass i bhg det året barnet fyller 1 år, så lenge de er født innen 1.september. Det vil si at barn som får barnehageplass i utgangspunktet er alt fra 1 år til nesten 2 år når de begynner. Enkelte bhg kjører med opptak fra barn er 8-10 mnd, men normalen er 1 år. For meg er det helt naturlig at barn skal få begynne i barnehagen når de er ca 1 år gamle, men har fått inntrykk av at enkelte mener dette nesten er på kanten til barnemishandling. Barnet må jo gå hjemme sammen med mamma til de er både 2 og 3 år, for det er jo mamma som er den beste for barnet. 

Ordet "Barnehage" har rett og slett blitt et negativt ladet ord i dagens samfunn hvor så mange streber etter at alt skal være perfekt. For det har blitt et stort fokus på akkurat dette. Alt skal være perfekt, det er nærmest blitt en konkurranse om hvem som har det fineste, beste eller nyeste. Og spesielt oss mødre har en tendens til å tenke at vi kjenner barnet vårt best, derfor får ikke andre til like bra. 

Når jeg ble mamma for første gang brukte jeg mye tid på å lese om dette med barnehagestart, og hvordan man best gjorde det med tilvenning. Jeg hadde mange tanker rundt om hun kom til å trives, for hva om hun ikke gjorde det? Hva om hun ble redd når hun ikke så meg? Hva om de ansatte var håpløse, eller noen vi ikke kom over ens med? Hva om... ? Det var mange spørsmål, og mange følelser som svirret rundt oppe i hodet. 

Midt oppi dette virrvarret av følelser var det internett som ble mest brukt. Høyest oppe på resultatlisten når man søkte på ting man lurte på dukket alltid et av de mange nettforumene opp, og jeg fikk mitt første møte med hvor ufine hormonelle kvinnfolk kan være. For fy som enkelte fikk gjennomgå! Og på spørsmål folk hadde om barnehagestart florerte det av kommentarer som jeg nærmest ble lei meg av å lese. "Dårlig mor", "Hvorfor har du unge når du får noen andre til å passe på?" "Hvordan kan du gjøre noe sånt?" "Barna har det best hjemme hos mor!" "Barn som begynner i bhg før de er fylt 2 år kommer til å slite med å knytte seg til mennesker" Og dette er bare noen av utsagnene :/

Hva er det med folk, og da spesielt kvinner, når det kommer til akkurat dette temaet? Bare man nevner ordet barnehage begynner beskyldninger og drittslenging overfor villt fremmede mennesker. Får nesten følelsen av at enkelte opptrer som vampyrer hvor barnehage kan likestilles med sollys og hvitløk :p Hva er det virkelig som er så galt med barnehage?

Jeg har nå 2 barn. Maxine som er 4 år, og Dexter som straks er 10 mnd. Maxine begynte i barnehagen når hun var 1,5 år gammel siden hun er født tidlig på året. Hun var så stolt, og gikk med sekk på ryggen på tur til første dag i barnehagen. I forkant var jeg jo veldig skeptisk, for visste jo ikke hvordan hun kom til å reagere i det hele tatt. Tilvenningen skulle vare i 3 dager, og første dagen skulle vi være der sammen med henne noen timer tidlig på dagen.

Vi møtte opp i barnehagen, Maxine hilste på de ansatte, og de andre barna. På den alderen leker de jo ikke sammen, men ved hverandre, og frøkna endte til slutt rett opp i sandkassa. Etter ca 15 minutter finner hun ut at hun vil gjøre noe annet, snur seg til oss, vinger og roper "Hadet mamma, hadet pappa!", og så løper hun videre til neste ting. Vi endte med å dra og spise lunsj mens hun var i barnehagen et par timer alene. Dette var hennes første dag. Dag nr to ble litt lengre, og hun var alene hele tiden, og dag tre ble vanlig dag. Så her hadde vi ikke noe å bekymre oss for.

Så er det minstemann Dexter da. Han ble 9 mnd 1.april, og 4.april hadde han sin første dag i barnehagen. Ja det er tidlig, men har han vondt av det? Neppe! Første dagen i barnehagen var vi der sammen med han noen få timer. Han fikk krype litt rundt og undersøke, hilse litt på de andre barna, og bli kjent. Dag nr 2 leverte jeg han og lot han være der noen timer alene, og samme med dag nr 3. Dag 4 ble første vanlige dag i bhg, og alt gikk veldig fint. 

Han har enda ikke vært lei seg når vi har sagt hadet, sier bare "adee" og smiler fra øre til øre. Første uka fikk vi oppdateringer på sms som fortalte hvordan det gikk gjennom dagen, f.eks: "Alt har hittil gått veldig fint. Nå ligger han ute og sover :)", og får full rapport ved henting Dette er for meg en veldig stor trygghet rundt å la barna mine være i barnehagen. De ansatte tar seg tid til å oppdatere meg, og er det noe ringer de med en gang. Når jeg kommer for å hente sitter som regel Dexter i sandkassen, eller husker sammen med en av de ansatte, mens storesøster er i nærheten og passer på.

Når er da barnet for lite til å begynne i barnehagen? Det finnes ingen fasit på dette! Noen barn starter tidligere en andre, og det må faktisk være greit. Jeg er absolutt ingen dårlig mor fordi om sønnen min begynte i bhg når han var 9 mnd. Jeg vet han har det bra, jeg vet han blir tatt godt vare på, og jeg vet at de ansatte i bhg er flinke. Jeg er heller ikke flau for å innrømme det.

Vi har tatt et valg som passer for oss. Begge barna trives, og er på skolen mens jeg er på forelesninger. Ingen av de er lei seg når jeg leverer de, begge er kjempeglade når jeg kommer og henter, og vi koser oss masse på ettermiddagene og kveldene før leggetid. Begge barna er kjempesosiale, elsker å bli kjent med nye mennesker, blide og fornøyde. De har alt de trenger av både det ene og det andre, og får massevis med kjærlighet og oppmuntring. 











Følg meg gjerne på facebook eller instagram :) Vetstudentmamma

#mammablogg #mamma #barn #baby #barnehage #barnehagestart #mening #hverdag #glede #blogglisten #bloggmag #foreldre #småbarnsforeldre #småbarnsliv #mammaliv #student #studentmamma #facebook #instagram

 

Jeg kløøør over alt!

Gravingen er i gang, og prosessen har nå startet!
Det føles helt merkelig å tenke på at vi nå er i gang med å bygge vårt eget hus, akkurat sånn vi vil ha det selv. Vi har planlagt og lagt opp planløsningen slik vi ønsker den, vi har fått tegnet opp bad slik vi ønsker at de skal være, og vi har tegnet og lagt plan for hvordan kjøkkenet skal se ut. Det skal bli vårt hjem, vårt hus, vår fremtid, og stedet hvor vi skal skape nye minner og gode opplevelser. Jeg gleder meg.

Vi kjøpte tomta for 2,5 år siden, og hadde da vårt første møte med våre kommende naboer. Utrolig hyggelige mennesker som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med. De er på samme alder som oss, og har barn på samme alder som våre barn, så tror dette kommer til å bli veldig koselig. Vi vet i alle fall at vi får hyggelige naboer :) I dag mottok jeg første snap fra de, og fikk ideen om å ta vare på snapper og bilder som tas, og rett og slett lage en fotobok når huset står ferdig. En minnebok, med bilder fra byggeprosessen.



Denne uken har jeg startet opp for fullt igjen på skolen etter at minsten ble født, og det er både godt OG rart å være tilbake. Siden jeg tok permisjon et år har jeg gått ned et klassetrinn, og har en helt ny klasse å forholde meg til. Siden jeg egentlig synes det er skummelt med så mye nye mennesker på en gang, synes jeg det har gått forbausende bra. Har fått meg ny kollokviegruppe, og satt og jobbet sammen med noen av dem etter forelesningene i dag. Tror ikke jeg har fått gjort så mye ila av en kollokvie noen gang som i dag, så det er jo kjempebra :)

Faget vi har startet opp med er infeksjonslære, og er tredelt: Bakteriologi, virologi og parasittologi. Det er altså et fag som fokuserer på barkerier, virus og parasitter. Hittil denne uken har vi hatt forelesninger i parasittologi, og hatt forelesninger om lopper, lus, midd, flått, mygg, knott, klegg osv. Hver eneste forelesning har jeg bare sittet og følt at det har klødd over alt :/ Synes nemlig dette er et ufint tema, men har full forståelse for at man må ha en del kunnspak om dette innen veterinærmedisinen. Ser jo bare hvor mange som er innom på klinikken i løpet av en dag og trenger resepter på det ene og andre middelet mot parasitter. 

Det er jo et veldig spennende tema. Ekkelt, men spennende, men jeg kjenner at jeg gleder meg til det er over :p Har sett blodlus i mikroskop på jobben noen ganger, og de er ganske så ufine. Heldigvis smitter ikke disse over fra husdyrene våre til oss, og jeg tror nok man blir litt herdet etter hvert innen et slik yrke (eller, det er i allefal lov å håpe).





#hus #byggeblogg #blogg #husbygging #student #mamma #fremtid #hverdag #studier #nyhverdag #glede #hverdag #skole #hjem #blogglisten #bloggmag

I morgen skjer det!

Endelig er ventetiden over! I morgen er første dagen i en lenge etterlengtet prosess, første dag på veien mot en ny hverdag, mot et nytt liv, og realiseringen av en drøm. I morgen begynner vi med å bygge drømmehjemmet! <3

Om noen hadde spurt meg når jeg var 20 år om hva jeg kom til å gjøre når jeg var fylt 30, ville jeg aldri sett for meg at jeg hadde funnet meg en utrolig god kjæreste, at vi hadde fått 2 flotte barn, at jeg studerte til å bli veterinær, og ikke minst det at vi skal bygge hus. Et hjem hvor barna våre skal vokse opp, få seg gode venner for livet og få mange gode og glade opplevelser. Alle drømmer realiseres på en gang, og jeg føler meg så utrolig heldig!

Vel, i morgen er faktisk på mange måter første dagen i resten av vårt liv, og vi gleder oss. Arbeidet med å grave på tomta vår starter i morgen, så nå er det ingen vei tilbake :) Plutselig føler jeg at vi har dårlig tid med hva vi må finne ut av. Siden ingen av oss ikke er veldig gode eller interessert i interiør har vi kontaktet interiørarkitekt slik at vi kanskje kan få litt hjelp og innspill. Pastellfarger er for meg skikkelig fy-fy, men vil ha lyse rene flater i huset. Planen er at tepper, puter, duker, lys, planter mm skal være det som gir farger og liv i rommene.

Jeg klarer jo selvfølgelig å se hva jeg synes er pent, og hva jeg ikke liker når det kommer til fargevalg og interiør, men jeg har problemer med å se for meg helheten i huset. Og hva slags fliser skal man ha på badene? Jeg får faktisk litt hetta :/

#blogg #byggeblogg #hus #husbygging #bygge #nytthjem #drøm #hverdag #mindrøm #glede #interiør # nyttliv #nyhverdag #glede #mammaliv #blogglisten #bloggmag #student #familie #barn #nyttliv #nytt

Da er vi (forhåpentligvis) straks i gang :D

Ja, overskriften sier alt! Igangsettelsessøknaden vår til Hamar kommune er godkjent, så nå har vi grønt lys for å starte prosessen med å bygge vårt fremtidige hjem. Jeg er så utrolig glad, men på samme tid synes jeg det hele er nokså skummelt. Føler det ligger masse som en tung bør på skuldrene mine, både forhåpninger, forventninger og redsel. En god blanding kan man si.

De tingene jeg tenker mest på om dagen er hva om vi tar et valg nå ifht valg i huset som vi kommer til å angre på? Hva om vi har glemt noe som gjør at budsjettet sprekker? Hva om vi ikke får solgt huset i Oslo? Hva med studiene mine? Hva med jobb og jobbmuligheter? Det er mange ting jeg hår og tenker og funderer på, men dette er bare sånn jeg alltid har vært. Analyserer og grubler ting nesten ihjel, noe som til tider er slitsomt.

På kommende onsdag skal samboer i møte med graver, støper, elektriker, rørlegger og snekker (etter hva jeg har skjønt), så da finner vi kanskje ut når første spadetak skal tas! Det blir utrolig spennende :) Jeg har ikke oversikt på ting når det kommer til byggeprosessen, det skalket innrømme, men beskjeden jeg har fått fra samboer er at han står for byggeprosessen hvis jeg står for fargevalg, interiør mm. Dette er nok sikkert mange jenters nærmest våte drøm. Tenk å få innrede og fikse et hus på den størrelsen selv. For meg er det som en blanding av et mareritt og forvirring, MEN jeg liker utfordringen.

Grunnen til at jeg har denne følelsen er rett og slett fordi jeg aldri har hatt interesse for sånt. Mens mange jeg kjenner har hatt interesse for mote, sminke og interiør, har mine vært for dyr, data og film. Heldigvis har jeg både familie og gode venner som både har interesse for, OG er flinke med interiør. Jeg kommer nok til å snakke mye med de i tiden fremover :)

#blogg #hus #byggeprosess #interiør #byggestart #følelser #hjem #hverdag #glede #nytthjem #blogglisten #bloggmag #bolig

EliseCecilie

Jeg blogger om livet som veterinærstudent og tobarnsmor. I tillegg jobber jeg på veterinærklinikk, har en fantastisk samboer, og driver og bygger drømmehuset. :) Du kan følge meg her, på facebook hvor jeg legger ut oppdateringer, og på instagram hvor jeg legger ut bilder fra hverdagen vår, eller på Snapchat ( Elise :) ). Brukernavn på Instagram er elisececilie. Kan kontaktes på: vetstudentmamma@gmail.com

Instagram
Follow

Kontakt meg

vetstudentmamma@gmail.com

Følg meg og bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits