Elise Cecilie

www.vetstudentmamma.blogg.no

"Hvorfor ventet du ikke?"

Hvorfor skal jeg måtte forsvare mitt valg til helt vilt fremmede mennesker? Er det så vanskelig å trekke linjen for hva som er greit å spørre de du ikke kjenner om, og ikke? Jeg er i grunnen en omgjengelig, blid og åpen person, men nok er nok.



Du lurer sikkert på hva det er jeg sitter og irriterer meg over, og fabler om. "Hvorfor ventet du ikke?" Dette er et spørsmål jeg har fått et ukjent antall ganger etter jeg fikk barn. Det er et spørsmål jeg har svart på til mennesker jeg ikke kjenner, og det er et valg jeg føler jeg har måtte forsvare nærmest siden testen var positiv med eldste.

For de som ikke kjenner til situasjonen min så skal jeg oppsummere kort. Jeg er 30 år, jeg har en fantastisk samboer og 2 flotte barn. Vi kjøpte oss rekkehus i 2009 og flyttet sammen, i 2012 fikk vi vårt første barn og i 2013 kjøpte vi oss tomt for å bygge drømmehuset. I 2015 fikk vi barn nr 2, og i år startet vi å bygge hus. Jeg føler meg som verdens heldigste, og har mange gleder i hverdagen. Det denne delen av historien ikke sier noe om er at jeg er student. Med en gang jeg nevner at jeg er student, og at jeg har 3-4 år igjen på studiet mitt kommer spørsmålet med en gang: "Hvorfor ventet du ikke med å få barn?"



Nå skal jeg gi alle et svar på det en gang for alle. Hverken jeg eller samboer hadde lyst til å vente til jeg var ferdig utdannet med å få barn, og var enige i at egentlig finnes det aldri noe perfekt tidspunkt for å bringe et barn til verden. Når man studerer har man større frihet til å styre hverdagen sin enn når man er i fast jobb, og man blir faktisk ikke yngre for hver dag som går.

Å få barn som student er ikke noe jeg anbefaler, for det er faktisk utrolig tøft, men for oss var det det riktige å gjøre. Når jeg fikk eldste tok jeg opp fag på Bjørknes Privatskole, hvor ikke noe er obligatorisk. Man kan dra på forelesningene om man vil, man jobber med oppgaver og leser, og stiller til eksamen. I det jeg ble mamma søkte jeg meg inn på høyere utdanning, for det var ikke snakk om at jeg skulle ende som mamma uten utdanning og en karriere. Jeg søkte meg inn på veterinær, psykologi og juss. Det året kom jeg inn på jussen i Oslo, og slo meg til ro med det. Juss er et yrke med mange retninger, og jeg tenkte at en eller annen retning ville nok passe meg. Juss er stabilt, og det gir greie lønninger. For som nybakt mor var økonomi noe jeg plutselig tenkte på på en helt annen måte. 



Men, desto lengre ut i det året jeg kom, jo mer gikk det opp for meg at dette ikke var noe for meg. En dag når jeg satt og skrev en innlevering og bladde i Norges lover, tok jeg meg selv i å tenke "Er det virkelig dette jeg skal gjøre resten av livet?!" Når tiden kom søkte jeg meg over på veterinærstudiet, for dette hadde vært drømmen siden jeg var 4 år gammel, og startet opp der i 2013. Drøm og interesse veide mye tyngre enn lønn, for det er ikke til å legge under en stol at veterinærer tjener dårlig sammenlignet med studielengden. Tarifflønn er på 370.000kr i året, så ikke noe man blir rik av. Men når du skal jobbe med noen resten av livet er det faktisk viktig at du trives med det du skal gjøre, og da er faktisk ikke pengene det aller viktigste. Jeg kan på ingen måte se for meg at jeg skulle dra på en jobb fra 8.00 til 16.00 som jeg hatet, for så å komme hjem og være blid, fornøyd og klar for å være sammen med familien.



Veterinærstudiet er et av de vanskeligste og tøffeste studiene man kan komme inn på, og det er ikke bare enkelt å kombinere dette med 2 barn. Så kommer da det andre spørsmålet: "Hvorfor ventet du ikke med å få barn nr 2?". Egentlig har jeg bare lyst til å frese tilbake at dette har du ikke noe med når spm kommer, og helt ærlig har jeg noen ganger tenkt dette spørsmålet for meg selv på dager som er vanskelige, ting hadde vært mye enklere med bare ett barn nå under studiet... Men, så ser jeg bare bort på minsten som smiler fra øre til øre, og VET at jeg har tatt et riktig valg. 

Før jeg møtte samboeren min hadde jeg sterke meninger om at jeg ikke skulle ha barn noen gang, at det ikke var noe som passet meg eller det livet jeg ville ha. Det endret seg fort etter vi møttes. Etter at eldste ble født gikk jeg lenge og var fast bestemt på at jeg kun skulle ha ett barn, men når hun ble eldre begynte tankene å komme rundt om vi egentlig ville ha et enebarn. På mange måter er jeg oppvokst som enebarn selv, og det er faktisk ganske ensomt (heldigvis var mamma og pappa flinke til å ta meg med til familie med barn på samme alder, men jeg lekte veldig mye alene eller med hunden vår). Vi bestemte oss etter hvert for at vi ikke ville at eldste skulle være enebarn, og det tok ikke lang tid før lillebror var på vei.



Når jeg sitter her og ser på all gleden og kjærligheten som er mellom barna finnes det ikke tvil om at vi har valgt riktig. Ja, så har vi tatt et valg som kanskje ikke er helt innenfor normalen. Men hvorfor skal alle gjøre ting i "riktig" rekkefølge? Og hva er det som gjør at noe anses som riktig og ikke nå i dag? Vi lever i 2016, og det er faktisk ikke lenger slik at man må være gift, eller må være ferdig utdannet for å få barn. La nå bare alle få lov å gjøre det de selv føler er riktig for dem.

Så mens alle føler for å spørre meg om hvorfor jeg ikke ventet med å få barn, er spørsmålet mitt tilbake "Hvorfor skulle jeg det?"

 

 

#mamma #student #mammalivet #barn #valg #mammablogg #hvorfor #svar #hverdag #småbarn #søsken #foreldreogbarn #blogglisten #bloggmag

    . . .

Hege Kristin

10.07.2016 kl. 19:50
så fint skrevet <3

har forresten ukens blogg konkurranse på bloggen min, gjerne ta en titt!

EliseCecilie

15.07.2016 kl. 12:46
Hege Kristin: Tusen takk <3 Koselig å høre at du likte innlegget.
Jeg skal selvfølgelig ta en titt :) Ha en flott dag!

Chewing Pearls

10.07.2016 kl. 21:34
Har selv tre barn, en jente på 3 og to gutter på 10 mnd og har akkurat gjennomført et årsstudium i psykologi, med jenta mi gjorde jeg meg ferdig på videregående (er 22) og jeg har fått litt av det samme spørsmålet - jeg har også jobbet og jeg syntes det var lettere å være student enn ansatt mtp tilretteligging for å være hjemme med sykt barn, det første året i bhg er de jo ofte mye syk og på skolen var det null stress men litt mer stress i jobb sammenheng følte jeg. Du har to nydelige barn :*

EliseCecilie

15.07.2016 kl. 12:50
Chewing Pearls: Tusen takk for kommentar :)
Det er heldigvis positive sider ved å være student og mamma, men jeg tror ikke det er så mange som faktisk tenker over det. Helt enig med deg i at det er mye greiere å tilrettelegge i hverdagen når man studerer enn når man jobber. Det er jo dessverre også slik at en del sjefer ikke er så glad for at unger er blitt syke heller. Som student står ingen over deg og er misfornøyd fordi du må hente sykt barn i bhg.

Chewing Pearls

18.07.2016 kl. 11:13
Ja, akkurat. Det er litt godt å slippe den "skyldfølelsen" om det går an å bruke det ordet :p

Anna

06.01.2017 kl. 00:19
Sykt imponert over hva du klarte med å kombinere 2(!!) barn med så hardt studie! Det gir meg litt motivasjon til å klare det her uten barn i tillegg. Men jeg bare lurer på en ting. Jeg skal søke på veterinærhøyskolen neste år, men vil kjøpe inn noen av bøkene før jeg starter. Hvor kjøpte du bøkene dine? Sliter litt med å finne dem.

EliseCecilie

01.02.2017 kl. 13:55
Anna: Det er ikke enkelt, det skal jeg være helt ærlig om, men det går da på et vis :) En ting som er kjedelig er at jeg kommer til å bruke lengre tid på studiet pga permisjon osv :)

Så gøy at du har lyst inn på veterinærstudiet! Pensumlistene får man utlevert når man starter på studiet, og man trenger ingen bøker første mnd. Da får man en innføring, blir kjent med noen begrepet og fag, og jobber sammen i grupper. Om du vil lese på noe vil jeg anbefale å repetere biologi fra vgs, og lese generell cellebiologi og biokjemi :)

Pensum kjøpes etter pensumlistene hos Akademika, og de har ofte pakketilbud for bøkene til hver blokk ved semesterstart. Alle bøker er på engelsk, så det kommer veldig ofte nye utgaver av bøkene, og foreleserne foreleser alltid etter nyeste utgave. Kjøper du noe nå, kan det komme nye bøker til august.
EliseCecilie

Jeg blogger om livet som veterinærstudent og tobarnsmor. I tillegg jobber jeg på veterinærklinikk, har en fantastisk samboer, og driver og bygger drømmehuset. :) Du kan følge meg her, på facebook hvor jeg legger ut oppdateringer, og på instagram hvor jeg legger ut bilder fra hverdagen vår, eller på Snapchat ( Elise :) ). Brukernavn på Instagram er elisececilie. Kan kontaktes på: vetstudentmamma@gmail.com

Instagram
Follow

Kontakt meg

vetstudentmamma@gmail.com

Følg meg og bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits